Tamilene vet av erfaring at avtaler som blir inngått med myndighetene
på Sri Lanka ikke er verdt papiret de er skrevet på. FNs høykommissær for
menneskerettigheter (OHCHR) har erfart det samme. Myndighetene på Sri
Lanka har ikke vist evne eller vilje til å ta opp saker som gjelder straff for grove
lovbrudd og alvorlige brudd på internasjonale menneskerettighetslover og
internasjonal humanitærrett.
Fornektelse er svar på alle anklager om menneskerettighetsbrudd som staten
har begått mot sine egne innbyggere. Sri Lanka erkjenner ikke skyld for utførte
grusomheter selv om dette er dokumentert via kameralinser, åpne mikrofoner
og øyenvitneskildringer. Norge var fredstilrettelegger på Sri Lanka. En bør
derfor kunne anse Norge som et ekspertvitne.
Staten Sri Lanka har selv forpliktet seg til OHCHR, i resolusjon nr. 30/1 fra
2015, nr. 34/1 fra 2017 og sist samme resolusjon nå i mars 2019, nr. 40/1,
til å gjennomføre 25 punkter for å fremme forsoning, ansvar og menneskeretigheter.
Det er et paradoks at staten nekter å ha utenlandske dommere til
stede under eventuelle rettsaker, selv om de mener de er uskyldige.
Tamilene i Sri Lanka er blitt et ustyrlig folk. De er skuffet over sine egne
folkevalgte som samarbeider med staten Sri Lanka men som ikke har fått til
noen forbedringer. Tamiler anser ikke regjeringer i Colombo som sine egne.
De er også skuffet over det internasjonale samfunn som lukker øynene for
menneskerettighetsbruddene tamilene var og fortsatt blir utsatt for. Fred og
forsoning kan bare skje når ofrene opplever at de blir lyttet til og at det skjer
grunnleggende, meningsfulle og vidtgående endringer. Det er ofrene som kan
tilgi, ikke omvendt.
Verdenssamfunnets manglende respons på det som skjedde i Sri Lanka må ikke
skje igjen i landet. Det må ikke skje noe sted i verden. Norge har et ansvar for
å lytte til rådene fra OHCHR. Beskjeden derfra er klar: etterforsk og reis tiltale
mot krigsforbrytere der det er mulig, i samsvar med prinsipper om universell
jurisdiksjon.
Norge bør undersøke andre alternativer for å fremme ansvarlighet i fravær
av troverdige innenlandske prosesser i Sri Lanka. Norge kan også oppmuntre
verdenssamfunnet til å legge til rette for en folkeavstemning blant tamilene der
de selv kan bestemme over sin egen politiske framtid