Gabriel Edwin Rosairo
Sri Lanka er først og fremst kjent som et turistland.
Bak fasaden rår fysisk og psykisk tortur.
Myndighetene har ikke vist evne eller vilje til
å ta opp saker som straffefrihet for grove lovbrudd,
misbruk av internasjonale menneskerettighetslover og
alvorlig brudd på internasjonal humanitærrett, heter
det i oppfølgingsrapporten til FNs høykommissær for
menneskerettigheter i mars 2018. Verdens politikere
har lenge hatt kjennskap til en torturkultur på Sri
Lanka med straffefrihet for gjerningspersonene,
uavhengig av hvem som har regjeringsmakta der.
Frykt for tortur gjør at vitner vil tie under enhver
rettsprosess uten internasjonale involvering.
Illusorisk nulltoleransepolitikk
I 2015 forpliktet staten seg selv til å gjennomføre
Menneskerettighetsrådets resolusjon nr. 30/1. De ville
gjennomføre de 25 punktene fra resolusjonen fullt ut
i løpet av to år. Fire år etter den første resolusjonen er
det igjen tid for to års utsettelse etter Sri Lankas eget ønske, nå med resolusjon nr. 40/1 fra mars 2019.
Manglende framskritt på fire år og nye to års utsettelse
trigger en allerede utbredt frustrasjon hos tamilene.
Tamilene vet av erfaring at landet ikke kommer til å
oppfylle løftene om å fremme forsoning, ansvarlighet
og menneskerettigheter fullt ut.
Sri Lanka har ratifisert FNs konvensjon mot tortur.
Landet har ikke ratifisert Roma-vedtektene. Den
internasjonale domstolen (ICC) har myndighet til
å straffeforfølge enkeltindivider for internasjonale
forbrytelser der nasjonale rettssystemer ikke er villige
eller i stand til selv å gjøre det.
Myndighetene har erklært “nulltoleransepolitikk” mot
tortur og mishandling. Virkeligheten er imidlertid
urovekkende. Tortur og mishandling er fortsatt
utbredt i landet. Straffefrihet for gjerningspersonene
er fortsatt vanlig. Som så mange brutte løfter til
omverdenen, blir heller ikke løftet om nulltoleranse
holdt.
Bruken av fysisk og psykisk mishandling er utbredt
og systematisk. De som antas å ha vært involvert i
regjeringskritiske aktiviteter er blitt rammet. Selv
etter mange år i fengsel, blir det sjelden reist formell
sak under forebygging av terrorisme (PTA) eller
annen lovgivning. Rettssystemet i Sri Lanka fortsetter
å lide av alvorlige strukturelle svakheter. Det er vanlig
med store forsinkelser i etterforskning og i rettslige
prosesser generelt. Langvarige fengselsopphold
og et inkonsekvent kausjonssystem brukes på en
diskriminerende måte. Mens fengsler er overfylt med
småkriminelle, kan enkeltpersoner som er anklaget
for alvorlige forbrytelser få kausjon.
Tortur er utbredt.
Hele det tamilske samfunnet har vært stigmatisert
og utsatt for målrettet trakassering, vilkårlige
arrestasjoner og frihetsberøvelse. De anholdte blir
utsatt for alle kjente fysiske og psykiske former for
tortur, inkludert slag med gjenstander, brenning,
kvelning, seksuell mishandling og voldtekt. Er du
tamil er det større sannsynlighet for mishandling enn
om du tilhører en annen etnisitet. Det er heller ikke
trygt for aktivister fra registrerte tamilske politiske
partier som er representert i parlamentet.
Regjeringen sier at ingen nye er blitt anholdt
under PTA siden 2016 i påvente av innføring
av ny antiterrorlovgivning som er i tråd med
internasjonale standarder. Rapportene fra FN,
organisasjonen Freedom from torture og Sri Lankas
egen menneskerettighetskommisjon (HRCSL) viser
det motsatte. Srilankiske regjeringer klarer ikke å
gjennomføre en ansvarlig mekanisme for å reformere
sikkerhetssektoren. I mellomtiden fortsetter
forvaring, mishandling og tortur.
Etter et besøk til Sri Lanka i juli 2017 sa
FNs spesialrapportør for beskyttelse av
menneskerettigheter med arbeid for å motvirke
terrorisme, følgende «Til tross for internasjonalt press
fortsetter Sri Lankas sikkerhetstjenester å krenke
menneskerettighetsstandarder og begår utbredt
tortur.» Han var spesielt opptatt av at åtti prosent av de som ble arrestert under PTA i slutten av 2016 klaget
over tortur og fysisk mishandling etter arrestasjonen.
Disse sakene ble likevel behandlet under vanlig
straffelov.
Torturoverlevende.
Sri Lanka topper listen når det gjelder
antall torturoverlevende, sier den britiske
menneskerettighetsorganisasjonen Freedom from
torture. Fra mai 2009 til april 2016 fikk organisasjonen
1750 henvendelser. Slik det fremkommer av kartet,
kom det 184 henvendelser fra turturoverlevende i
2017. Sri Lanka topper listen for syvende år på rad
med flest henvendelser fra torturoverlevende.
Sri Lankas egen menneskerettighetskommisjon
(HRCSL) rapporterte om at tortur begått av politiet
er rutinemessig og foregår fortsatt over hele landet.
Hensikten er å presse fram en tilståelse eller for å
skaffe bevis til bruk mot den anklagede. HRCSL
mottok 193 henvendelser om fysisk og mental tortur
i løpet av fjoråret.
Overfor nevnte tall fra Freedom from Torture er
henvendelser fra tamiler som kom til Storbritannia
og søkte om beskyttelse.
Det er forbundet med stor fare og store utfordringer
å komme seg ut av Sri Lanka for de enkelte torturoverlevende. De må flykte eller bli løslatt fra
et fengsel, komme seg til et nytt land og skaffe seg
juridisk hjelp der. De lever i usikkerhet mens de
venter på utfallet av søknader om beskyttelse.
Til tross for at Sri Lanka er et land som blir anklaget
for å praktisere tortur, fikk kun to personer derfra
opphold av humanitær grunner i Norge i 2017. Åtti
prosent av de fra Sri Lanka som søkte beskyttelse i
Norge i løpet av 2017 og 2018 fikk avslag.
Les uttalelse fra FNs spesielle rapportør for
Menneskerettigheter her.