Steven Pushparajah K
De aller fleste av oss har presserende ting å gjøre daglig. Vi må gå på jobb, ta vare på barna, kjøpe luksusbil, betale lån eller reise på ferie. Menneskets egoistiske holdning skjermer for det som skjer rundt i verden. Globalisme og geopolitiske interesser blant stormaktene skaper frykt og krig.
Denne verden er full av irrelevant informasjonsflyt og manglende rettferdighet. Teorien om en global regjering, og et økonomisystem der hvem som helst kan være med i debatten om menneskehetens fremtid, er en vanskelig visjon å opprettholde. Ofte merker vi ikke en gang at det pågår en debatt eller hva de viktigste spørsmålene er.
Krigen som endte på Sri Lanka i 2009, etterlot et land som igjen må reise seg fra ødeleggelser og grusomheter. Til tross for utallige debatter og fredsbyggende initiativ for å gjenopprette landet etter flere tiår med vold, og befeste fred, har mange lærde konkludert med at Sri Lanka ennå ikke har lyktes. Det er ikke etablert rom der den tidligere tamilske frigjøringsorganisasjonen (LTTE) sine støttespillere eller de som oppfattes som medlemmer virkelig kan være en del av
den sosiale, økonomiske og politiske ordenen.
Militarisering
Etter krigens slutt i 2009 har de tradisjonelt tamilske områdene i nord og øst hatt en økt militær tilstedeværelse. Regjeringen Rajapaksa oppmuntret bosetting der av etniske singalesere ved å gi landbevis, bolig og annen infrastruktur. Hensikten var å utvanne tamilsk dominans i disse områdene, og militæret har forsøkt å fremstille Sri Lanka som et land som består av srilankesere.
En sinhala-buddhistperson som ledet kommandokjeden med ansvar for folkemordsmassakrene på over 150.000 tamiler i mai 2009, er i 2019 blitt valgt som president for den “mislykkede staten” kalt Sri Lanka. I tillegg er den daværende sjefen for en militær divisjon, Shavendra Silva, utnevnt til hærsjef. En annen påstått krigsforbryter, Kamal Gunaratne, er utnevnt til forsvarsminister. Disse handlingene viser at menneskerettighetene
ikke eksisterer på Sri Lanka.
Hvis tamilenes rettigheter skal respekteres, må det gjennomføres en større revisjon av det politiske systemet. Den bør anerkjenne Eelam-tamiler som en nasjon med sitt tradisjonelle hjemland. FNs verdenserklæring om menneskerettigheter (UDHR) ble forkynt slik at menneskeheten kan
leve i fred. Et stort flertall av land ser imidlertid ikke ut til å respektere disse høye idealene.
Mens verdens oppmerksomhet er rettet mot COVID-19-krisen, brukte Sri Lankas president Gotabaya Rajapaksa denne krisen til å score et politisk mål.
Han slapp fri en domfelt kriminell, tidligere Sri Lankas hærstabssersjant, Sunil Ratnayake. Denne sersjanten er den eneste personen som i 2015 ble dømt for drapet på åtte uskyldige tamilske sivile inkludert barn, da de kom hjem for å hente eiendelene sine i Mirusuvil, nord på Sri Lanka. Dette er et bevis på at Sri Lanka ikke kan etterforske krigsforbrytelser selv. Derfor er det viktig at Den internasjonale domstolen bør granske krigsforbrytelser og folkemord som ble
begått under siste fasen av krigen i 2009.
Tamilenes menneskerettigheter er fanget mellom de konkurrerende geopolitiske interessene til mektige nasjoner og den singalesiske buddhistiske regjeringen.
I sin innsettelsestale advarte nåværende president tamilene mot å proklamere eget landområde. I mangel av en utdannet tamilsk arbeidskraft, fortsetter dyktige singalesere koloniseringen av tamilske områder forkledd som «utvikling». Enhver løsning av det nasjonale spørsmålet bør anerkjenne tamilenes rett til selvbestemmelse over de geografisk sammenhengende landområdene. Disse avtalene skal garanteres av en tredjepart som opptrer som en ærlig observatør/håndhever. Etter massakren i 2009 og den påfølgende
ødeleggelsen av de facto-staten, forventer det tamilske samfunnet at alle tamiler vil komme sammen for å formulere en handlingsplan for å gjenvinne sine rettigheter.
Sri Lanka har brutt alle 30 artiklene i UDHR. Folkemordet i Mullivaaikkaal med voldtekt av tamilske kvinner og jenter, er et bevis på at Sri Lanka er i strid med UDHR. Det skal bemerkes at når en gruppe mennesker blir utsatt for forfølgelse på grunnlag av sitt språk og etnisitet, er deres juridiske rett til å forsvare seg også beskyttet av loven. Sri Lanka bør stilles for krigsforbryterdomstolen som f.eks ICC (International Criminal Court) eller ICJ (International Court of Justice).
Alle mennesker i verden fortjener en rettferdig sjanse i livet, uansett hvilken hudfarge, kjønn, nasjonalitet, språk, religion de har, eller hvor de ble født.
Alle urettferdige og brutale systemer har blitt skapt av mennesker. Og de kan også endres av mennesker. Ingen systemer i verden er umulige å endre. Det er derfor vi tamiler som ble utsatt for folkemord, jobber for en mer rettferdig og varig politiske løsning.